Byggeplassenes vaktselskap som tar utbedringer m.m utover vanlig vaktvirksomhet.

Aller først bør vi si litt om hva slags bakgrunn våre tjenestemenn har og som gjør oss til et litt annerledes vaktselskap og som "passer som hånd i hanske", ikke bare for entreprenørnæringen. men også den generelle vakttjeneste uansett hva vi utfører. Vi har i dag en stor "reservestyrke" av personell som til daglig jobber i forskjellige yrker. Det er elektrikere, både svakstrøm og sterkstrøm og sågar en trafoelektriker og feilretter, alarmmontør, maskinfører, snekker osv. Dette er folk som har vært med oss hele tiden fra starten, og ingen er under 35 år. Poenget her er at vi får en voldsom bredde og erfaring, og det er få ting vi ikke kan gjøre selv, og skulle så være så har vi håndverkere også. I svært mange tilfeller for et vaktselskap er det vanlig å tilkalle andre firmaer når ting ikke fungerer, med den ekstrakostnaden som da påløper. Vi derimot søker å løse problemet selv da vi allerede er på stedet. Dette gjelder mest på steder hvor vi har en form for stasjonærvakttjeneste. Vi har rett som det er situasjoner hvor det i utgangspunktet skulle vært tilkalt installatør eventuelt sikret midlertidig. Men å tilkalle en installatør en sen kveld eller natt kan bli relativt dyrt, om man i det hele tatt for tak i noen. Og hvorfor gjøre det hvis man kan ordne saken selv og likevel er på stedet. Vi har f.eks hatt garasjeporter som har stoppet å fungere og da kan man ikke bare stenge denne eller la den stå åpen. Nylig hadde vi et slikt tilfelle hvor stasjonærvakten var alarmmontør. Han kjente ikke systemet og måtte sette seg inn i det før han koblet det slik at det virket provisorisk frem til installatør fra portfirmaet påfølgende dag kunne komme. Det var en garantisak, men en utrykning fra disse utenom vanlig arbeidstid dekket ikke garantien. Man sparte her over 3,000,- + m.v.a. Et annet sted hadde det vært innbrudd i en garasje og garasjeporten revet i stykker. I det tilfellet sendte vi ut en sveiser fra oss som er spesialist på kjøreporter/industriporter. Et annet tilfelle gjaldt et vannbårent anlegg som hadde stoppet. Her var det en vekter som var elektriker som fikk startet anlegget igjen. En utrykning fra selskapet som hadde anlegget ville også ha kommet på over 3,000,- +m.v.a. Andre tilfeller har vært påfylling av vann til vannbårne anlegg, strømutfall av forskjellige årsaker, noe som kan være kritisk i mange henseende på både byggeplasser og den generelle eiendomsmasse. Atter andre tilfeller har vært utkjøring av aggregater ved strømbrudd. Opp til 5kw aggregater har vi selv og er mer ment for belysning o. l, men vi har også mulighet til å få levert ut så store aggregater som det måtte være ønskelig å ha. At vi har den bredden vi har, og har hatt i alle år, er en klart medvirkende årsak til at byggenæringen bruker oss så mye som de gjør. Det er ofte ikke nok å bare inneha et vekterkurs, og i hvertfall ikke for oss. Til det er oppgavene for mange og varierte, og vi må ha folk som ikke bare er firkantede i sitt syn på oppdraget de skal utføre, men i høyeste grad kunne bruke "sunt bondevett" og på forhånd se resultatet av det man skal gjøre, eventuelt ikke gjør og følgende av å ikke gjøre det, slik at riktig avgjørelse tas til enhver tid. Forleden var det varslet snø en påfølgende dag og vi viste at det skulle støpes fra morgenen av. Vi fant frem presseninger og dekket området der det skulle støpes. Tidlig neste morgen var det 15cm snø og pumpe-/og betongbiler sto linet opp klare til å starte. For entreprenøren var det bare å huke krana i presseningen og velte snøen ut av støpeområdet slik at støping kunne påbegynnes. Hadde vi ikke vært så forutseende dagen før ville det blitt forsinkelser på fremdriften. Dette er bare en av mange eksempler hvor "vekteren" nok betalte seg mange ganger, og det vi vil frem til er at; vi som vaktselskap ikke bare fungerer som "vekter" i tradisjonell forstand, men også evner å gå utover alminnelige "vektertjenester" til tross for at dette er basisen i vår virksomhet. Noe vi da syns er svært hyggelig å høre er når oppdragsgivere gir tilbakemeldinger som f.eks; ".....ja dere ordner alt" i en hyggelig tone, og at de gjentar dette gang på gang blir vi selvfølgelig aldri lei av å høre.

Her er en liten oppsummering på hva vi gjør på en byggeplass eller en eiendom. Hva gjelder de "mer fastsatte kravspek." et vaktselskap normalt skal utføre, ser vi på dem som "mer rene vaktrutiner" og burde således være en selvfølge. Vi tar heller her opp litt mer av det vi driver med til daglig på byggeplasser og eiendomsmasser utover generell vakttjeneste og som oftest blir nevnt i en del punkter som avlåsing av porter, sjekke dører/vinduer, kontrollere at kaffetrakter/e er avslått osv, og som kanskje bør tillegges med; påsyn med bruk av personlig verneutstyr, generelt sikringsutstyr som SKAL benyttes avhengig av jobben som utføres så som bruk av for eksempel seler når situasjonen/jobben krever dette. "Cowboy/apekatt-lignende" tendenser av arbeidere som tar sjanser, bør og skal det slås hardt ned på. Bruk av hund på en byggeplass ser vi på som en like ren selvfølge som "å låse døra til banken" for kvelden, og at hunden i seg selv ikke har noen begrensninger hva gjelder fremkommelighet, det være seg stillaser/stillasetrapper høyt over bakken osv. Det å benytte en vaktmann for å gå gjennom en byggeplass uten trenet hund for formålet, ser vi på som svært lite nyttig. Dette er omtalt bl.a. under "litt om StorOslo Sikkerhetstjeneste AS". Det vi her skal informere litt om er hva vi som vaktselskap i tillegg utfører på en byggeplass, stor som liten.

Ofte er det slik at når funksjonærene avslutter for dagen så tar vi over og er på byggeplassen frem til siste arbeider har gått. Dette er en stasjonærtjeneste hvor kostnadene blir fordelt på antall UE`r som arbeider etter normal arbeidstid og som blir brukt mer og mer og er bl.a. et viktig bidrag til HMS på byggeplassen i tillegg til de tjenester vi utfører der og som vi skal nevne noe av her.  I tiden vi oppholder oss på byggeplassen utføres f.eks. følgende:

Inn/ut levering av varer, kontroll/kvittering av timelister, bruk av maskinutstyr på byggeplassen som f.eks. traktor, teleskoptruck, hjullaster, bobcat v/spesielle tilfeller så som bl.a snøbrøyting m.m., hjelpemann/bakkemann på kran, (også ved montering/demontering) utbedre skader med de hjelpemidler som er på byggeplassen, eventuelt lån fra andre (samme selskap) hvis byggeplassen selv ikke har det, trafikkavvikling i gater etter at entreprenøren har fått den nødvendige godkjenning for sperring av Oslo Kommune, montering av gjerder, midlertidig sikring/er, Stopp - og igangsetting av forskjellige systemer, midlertidige stenging av forskjellige vannveier i rørsystem slik at ikke alt stopper opp. Utsetting/montering av pumper og ovner av forskjellige typer ved behov/problemer, (her er det mange typer som går på forskjellig volt slik at omformer/e også må settes ut. Som regel har byggeplassen dette) skifte av byggestrømskap og kabler mellom disse hvis de har gått i stykker, flytting av maskiner som står i veien for stenging av f.eks. porter eller hindrer brannvesen fri adgang til bygg/kummer, flytting av containere, bruk av vannsugere, inn/ut-skifting av låssylindre, skifte av gassflasker til enkeltstående gassovner, ja t.o.m vakt ved containerstasjon for å sikre at arbeidere legger det rette avfallet i sine respektive containere. Plastfolie til plast, tre-, jern/stål-, papp-, sten,tegl og betong-, gips-, eps/isopor- og usortert-containere. På en større byggeplass hadde de kostnader på godt over 300,000 pr mnd og vakt ble satt inn fra 06:00 til 23:00 ma-fr. Kostnaden på vakttjenesten på containerstasjonen var ca 105,000,- pr mnd. Kostnaden på usortert avfall falt drastisk og "usortert/blandet" var i perioder nede på 10%, mot tidligere over 50%.( Fra tidligere 3-4 usortert-containere om dagen endret dette seg til opp mot 1 hver 14 dag!) Grunnen til at man ikke kom lavere var fordi det var et stort "etterheng" fra tidligere usortertleveranser som påvirket den totale avfallsplanen. Men man kom i mål med den oppsatte plan og unngikk i tillegg også bøter. Ja dette er noe vi gjør i tillegg til mye mer. Poenget er at man plutselig sparte masse penger totalt på å ha en vakt til å kontrollere. Ofte er det slik at man må "betale for å spare". Ikke sjeldent har man tjent penger på å ha engasjert oss. Eller hva med støping en fredag? Vi kommer påfølgende dag og løsner forskaling/klokker slik at det ikke brenner seg fast. Eller hva med at vi kommer for å legge over pressening hvis det er meldt snø senere. Helg som hverdag, natt som dag kommer vi og ordner opp.

Det å ta ansvar og utbedre situasjoner som skulle oppstå eventuelt forhindre at de oppstår på vaktmannens eget initiativ er en selvfølge. Vi har mange eksempler på dette og nevner her kun et par tre som har oppstått: Byggegjerde har falt ut i veien/gata i hele dens lengde. (tror det var ca 5-600 meter) Egen beredskapstjeneste rykker ut og reparerer/sikrer/setter dette på plass. Grunnen til dette er at den vanlige "mobilkjører" verken har tid eller kapasitet til dette og som regel er gjerdene montert sammen ikke bare med skruer, men også med planker for å stive opp gjerdet. Når da skilter monteres på gjerdene skaper dette stort vindfang som gjerne tar flere "gjerdelengder" med seg i slengen og noen ganger alt! Et annet eksempel er vannlekkasjer: ####### ######## for en tid tilbake. Vakta var tilfeldigvis i tekn. rom og hører det begynner "å suse". Like etter kommer vannet og umiddelbart blir hovedkran stengt, pumpe/r slått av, og ikke bare det men vakta tar samtidig og tømmer hele anlegget for å fjerne trykket for å få lekkasjen minst mulig. Ikke en skade som følge av kjennskap til systemet! ####### ######## for en tid tilbake, #/####: Mobiltjenesten skal egentlig ikke utføre inspeksjon men ser en bil på området i det han passerer på motorveien. Han kjører innom og får se at det er en funksjonær som jobber på kontorriggen. Han tar samtidig en inspeksjon av bygget når han allikevel er der. I 1.etg har en ventil på en kran gått i stykker og vannet spruter ut. Denne gang forbikoblet mobilkjøreren bruddstedet umiddelbart og lekkasjen stoppet. Varmen til bygget sirkulerte da videre i bygget mens 2 etasjer ble forbikoblet. Rørleggerfirmaet på bygget ble kontaktet og som videre utbedret bruddet. Det er ikke få ganger vi får høre av f.eks. selskapet ### at de er glade for at nettopp vi er på bygget. ### har allerede spart masse penger, likeså entreprenøren.

Det vi vil fram til er at har man vært med på oppføring av råbygget samt når tekniske installasjoner blir fortløpende montert får vi en førstehånds kjennskap til anlegg/ene. Ikke bare på hvordan vi skal slå av "det og det", men i høyeste grad kunne "bruke anlegget". Det er ikke alltid man behøver å stoppe alt og selv om det skulle bli gjort er ikke alltid det nok. Tekn. innstall. går gjennom flere faser før det er endelig ferdig. Her er det mye "gratis" som kommer overtaker i hende.

Som en ser så er vi en "liten entreprenør" på byggeplassen og man kan kanskje spørre seg hva som er vakt i alt dette? Vel vi har nå fått over 14 år i entreprenør-systemet som gradvis på en måte har "integrert" oss. Takket være prosjektledere og anleggsledere som har sett et større behov og sakte men sikkert tillagt oss flere og flere oppgaver gjennom årene. Vi er selvfølgelige takknemlige for dette fordi vi da har fått, (og stadig får) en større forståelse av byggeprosjekter og gjennomføringen av disse. At vi hele tiden er med øker også vår forståelse for nyere produkter som igjen gir oss kunnskap til å bruke disse og som igjen kommer byggeplassen til gode på alle mulige måter. Det være seg fra utøvelse av den generelle vakttjeneste til utøvelse som "entreprenør". HMS på byggeplassen tør vi påstå vil bli ytterliggere forsterket. Om vi noen gang har hatt problem med autoriteten oppe i alt dette? Nei, det har faktisk aldri vært et tema, tver.

Byggeplassenes vaktselskap

Gjør tyven arbeidsledig